Disse to transportørbeltevariantene blir ofte forvekslet i industrielle sammenhenger, men har ulike funksjonelle fokusområder. Høytemperaturbestandig transportørbelte er utformet for å tåle langvarig eksponering for ekstremt varme materialer (f.eks. sintermalm, varm klinker ved temperaturer opp til 180 °C–250 °C). Dets dekkmasser er typisk laget av spesielle forbindelser som EPDM (etylepropylen-dien-monomer), som motstår sprekkdannelse, herding og karbonisering. Varmebestandig transportørbelte derimot fokuserer på å opprettholde fysisk stabilitet under varige, moderat høye temperaturer (typisk opp til 120 °C), og hindrer dekkmassen i å aldres for tidlig og miste elastisiteten. Begge er avgjørende i anvendelser som transport av kull til kraftverk eller materialer innen sinteranlegg.